Arbeidsdefinisjon av antisemittisme

I 2016 vedtok IHRA en ikke juridisk bindende arbeidsdefinisjon av antisemittisme (Working Definition on Antisemitism), og siden den gang har definisjonen blitt vedtatt eller bifalt av en rekke land og lokale myndigheter.
26. mai 2016 bestemte plenumsmøtet i Bucureşti seg for å

ta i bruk følgende ikke juridisk bindende arbeidsdefinisjon av antisemittisme:

«Antisemittisme er en bestemt oppfatning av jøder og kan komme til uttrykk som hat mot jøder. Språklige og fysiske former for antisemittisme rettes mot jødiske og ikke-jødiske enkeltpersoner og/eller deres eiendom, og mot jødiske institusjoner og religiøse samlingssteder.»

Som en rettesnor for IHRAs arbeid kan følgende brukes som eksempler for å illustrere definisjonen:
 
Antisemittisme kan inkludere å gjøre Israel til målskive på bakgrunn av at det forstås som et jødisk land. Imidlertid kan ikke kritikk mot Israel på linje med kritikk mot ethvert annet land ses på som antisemittisme. Antisemittisme fører ofte til at jøder blir anklaget for å rotte seg sammen mot resten av menneskeheten, og til at jøder får skylden for alt som går galt. Den gir seg uttrykk i tale, skrift, visuelle medier og handlinger, og den fremstiller jøder som ondsinnede stereotypier med negative egenskaper.
 
Som eksempler på antisemittisme i offentligheten, i media, på skoler, på arbeidsplassen og i den religiøse sfæren kan følgende nevnes. Dette er ikke en komplett liste, og konteksten må alltid tas med i betraktning:

  • å kreve, bistå med eller forsvare at jøder drepes eller skades på bakgrunn av en radikal ideologi eller et ekstremistisk syn på religion
     
  • å fremsette usanne, umenneskeliggjørende, demoniserende eller stereotypiske påstander om jøder fordi de er jøder, eller om jøders samfunnsmessige makt som gruppe – spesielt, men ikke utelukkende, i form av myten om en verdensomspennende jødisk konspirasjon eller om at jøder kontrollerer media, økonomien, myndighetene eller andre samfunnsstrukturer
     
  • å anklage jøder som folkeslag for å være ansvarlig for det som en enkelt jøde eller en gruppe jøder har gjort galt, enten det faktisk har skjedd, er oppdiktet eller handlingen egentlig er begått av ikke-jøder
     
  • å fornekte folkemordet på jødene som ble begått av Nazi-Tyskland og deres støttespillere under andre verdenskrig (Holocaust) – enten det gjelder det faktum at folkemordet skjedde, eller mekanismene (for eksempel gasskamrene) eller intensjonene bak
     
  • å anklage jødene som folkeslag eller Israel som land for å dikte opp eller overdrive Holocaust
     
  • å anklage jødiske borgere for å være mer lojale mot Israel, eller mot de påståtte prioritetene til jøder verden over, enn mot interessene til eget land
     
  • å nekte jøder selvbestemmelsesretten, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er iboende rasistisk
     
  • å dobbeltmoralsk kreve at Israel skal oppføre seg på en måte som man ikke forventer eller krever av andre demokratiske nasjoner
     
  • å bruke symboler og bilder som kan assosieres med klassisk antisemittisme (for eksempel påstanden om at jødene drepte Jesus, eller blodanklage), for å karakterisere Israel eller israelere
     
  • å sammenligne dagens politikk i Israel med nazistenes politikk
     
  • å holde jøder som gruppe ansvarlig for Israels handlinger
     

Antisemittiske handlinger er ulovlige når de defineres som antisemittisme i lovverket (for eksempel det å nekte at Holocaust fant sted, eller å dele ut antisemittisk materiale i enkelte land).
 
Ulovlige handlinger er antisemittiske når målet for angrepet, enten det er mennesker eller eiendommer – som bygninger, skoler, hellige steder og kirkegårder – er valgt ut fordi det er, eller antas å være, jødisk eller koblet til jøder.
 
Antisemittisk diskriminering er når jøder nektes muligheter eller tjenester som er tilgjengelige for andre, og dette er ulovlig i mange land.